torsdag, desember 24, 2009

God Jul

Frå hotellet me budde på
På stranda i Montañitas
Silas koser seg i badeland

Nå er me i Guayaquil i Ecuador, og koser oss saman med familien Hovda Dobbe. Me kom på laurdag, og då var det overkya og 28 grader. Viss ikkje air-condition anlegget er i gang, svetter me viss me vifter med øyrene.

På søndag reiste me til Punta Blanca ved kysten, og låg på eit koselig hotell. Me var i eit badeland, og ungane kosa seg med vannleik frå me kom til me gjekk.

Me var og ein tur til ein surfe-by som heiter Montañitas, der åt me litt, var ein tur på stranda, og åt ein is så fort me kunne(den smelta mellom hendene på oss).

I dag har me vore og sett på eit par skular som Inger Lise besøker i jobben sin. Enkle forhold, med bambus-bygg, men me fekk og sjå nokre nye klasserom bygd i murstein. Flott å sjå at desse fattige områda i utkanten av byen får hjelp til skulebygg og skulegang.

I morgon er det juleafta, og me skal på gudsteneste på Casa Alianza saman med ein del andre norske her i byen, så er det ribba og julekveld heima etterpå.

Me ønsker alle våre trufaste leserar ei velsigna jul, og eit Godt Nytt År!



søndag, desember 20, 2009

Ecuador

Her er ein del av Guayaquil som me ikkje har sett ennå:)

Då har me kome til Ecuador. Her er det varmt nok når det er overskya, så me håper på lite blå himmel:) Nå tar me oss eit par dagar ved stranda for å få fart på julesteminingen. Les i avisa at det er snøkaos i Rogaland. Høyres litt koselig ut, men eg skal klara meg utan snø ei stund til.



Ellers så har eg fått nytt fotoapparat, så når eg får tatt nokre bilder, kan de få vera med å vurdera om det er bra!


Ha ei strålande førjuls-tid i sol eller snø.

fredag, desember 18, 2009

Juleavslutning


Til alle mine trufaste leserar vil eg beklaga at det går litt tid mellom blogginnlegga. Litt av forklaringen er at eg i skrivande stund ikkje har eit foto-apparat. Og uten bilder kan det bli noko tørt å bare lesa mine spredte tankar.(men eg fant eit fint illustrasjonsbilde til denne saken:)
Men eg har skrive eit stykke som står på nlm.no, med bilde det kan dokke lesa her

Me har vore i Arequipa nokre dagar, og i ettermiddag hadde me juleavslutning på skulen. Der var det mange flotte innslag, både sang og musikk, og forskjellige opptrinn.

Me hadde graut og mandel, juletregang og ein episode av Jul i Svingen før me tok kveld.

I morgon begynner me på reisa til Ecuador, der me skal feira jul og nyttår.

onsdag, desember 02, 2009

Dramatisk tur til Bolivia

Sist veka var eg i Bolivia for å vera med på avslutninga til SETELA(3-årig teologisk seminar) Då eg kom til La Paz, skulle eg ta ein taxi ned til sentrum for å finna eit hotell. Ein av dei som var med meg i bilen frå grensa, skulle og ned til byen, så han sette seg inn i same taxien. Så kom det ei dama og sette seg inn, så eg tenkte at det var ein fellestaxi.

På vei ned mot byen vart me stoppa av ein mann, som sette seg inn framme, han presenterte seg som turist-politi og viste eit ID-kort. Det var kontroll, sa han, for det kom inn mykje narkotika og falske penger over grensa. Han sjekka først han andre som var med, såg i sekken hans, lukta på ting og penger. Så var det min tur, han sjekka sekken grundig. Etter han var ferdig med bagasjen, spurde han etter kortet til han andre som var i bilen. Han ringte til ein sentral som skulle sjekka at kortet ikkje var falskt. Han ba om koden, og fekk den. Så var det mitt kort. Eg sa at eg ville ikkje gi vekk koden min. Det var heilt nødvendig for å sjekka at det ikkje var falskt, sa politien. Nei, den ville eg ikkje gi frå meg. Dei andre som sat på sa: bare gi han den. Brith-Jorunn har sagt at dette får eg ikkje sei høgt, men viss du kan holda på ein hemmelighet, eg ga han koden til kortet mitt.

Etter det sa han at han ville sjekka kofferten min, og sjåføren tok den ut. Eg tok med sekken min og gjekk ut på fortauet. Og då eg hadde kome meg vel ut av taxien, forsvant den plutselig i ein veldig fart. Då kom eg til å tenka på at eg kanskje var blitt lurt, og når eg sjekka lommeboka og sekken min, var eg blitt lurt for det meste eg hadde med meg. Kontanter, kort, kamera og MP3-spelar var som sunke i jorda.

Eg sto igjen som ein tulling, og gjekk nedover og kjefta på meg sjølv, ”kvifor ga eg frå meg koden??”

Eg stoppa ein taxi, og fortalte han situasjonen, og han køyrde meg gratis ned til det ekte turist-politiet.

Eg fekk ringt å sperra kortet mitt, men så var det korleis eg skulle finna ein plass å bu utan penger og kort. Eg var på nettet og fann eit tlf. nr til Fam Vik, som eg kjenner frå sist periode i Peru. Heldigvis var dei heima, og eg fekk både kvelds og seng hos dei. Tusen takk!

Neste dag reiste eg til Sucre, og fekk bu hos familien Eggebø. Me var ute og åt på ein flott plass med utsikt utover byen, og etterpå var me oppe ved ei svart Kristus-statue. Der ofrer folk mykje forskjellig.

Eg var sensor for ein av studentane på ei oppgave han hadde skrive om menneskeverd.

På laurdag var det avslutnings-seremoni for SETELA. Studentane hadde på seg kapper og hattar, og fekk utdelt vitnemål og ei bok med alle oppgavene dei hadde skrive. Les meir om dette her.

Etterpå var det festmiddag og mange forskjellige helsingar og innslag. Forsto på sudentane at dei var veldig takknemlige til kyrkjene sine og til misjonen for at dei hadde fått muligheten til å studera og forbereda seg til teneste.

Når me avslutta festmiddagen utpå kvelden, vart det forslått at me måtte ha ein fotballkamp etterpå. Så då vart det natt-fotball til ca kl 01.

Ein utrulig fin gjeng dei som har gått på SETELA. Ver med å be om at dei kan få vera vitner for Jesus når dei kjem tilbake til sine heimplasser i Peru, Bolivia og Ecuador.

Av ein eller annan grunn har eg ingen bilder å illustrera dette innlegget med.


onsdag, november 25, 2009

Bryllupsdag

14 år sidan!


Tenk, me har vore gifte i 14 år. Det har vore flotte år, med både oppturar og nedturar. Men me er glad me har kvarandre og våre 5 herlege ungar.

Ellers har det skjedd mykje i det siste. David og eg var på langhelg til Moho, og fekk besøka 5 av kyrkjene der inne, med Bibelundervisning og film. Ganske bra med folk, men det kunne visst vore fleire. Men regnet hadde akkurat begynt, og då var det mange som var opptatt med åkrane sine.

Me har hatt besøk av nokre svenske misjonærar, som jobber i Chiclayo, lenger nord i Peru.

Og ikkje minst har me hatt nokre flotte lærarstudentar buande her nokre veker. Det har vore kjekt både for ungane og me voksne. Takk til Margunn og Liv Elise!

torsdag, november 19, 2009

Bortreist på dagen


David fyller 12 år på fredag, men han er med meg på langhelg til Moho. Men vil du skriva ei helsing, klikk på kommentarer og gratuler han med dagen!

onsdag, november 04, 2009

Mika 3 år


Vår vesle sjarmør, Mika fyller 3 år i dag.

tirsdag, november 03, 2009

Alle helgens dag

Masse folk på gravplassen
På bordet er er det mat til sjela
Ein rik familie sin gravplass
Ei enkel grav
Ein katolsk prest som ber for ei sjel

I går var det allehelgensdag, og me hadde det som tema i kyrkja i Azangaro og på ei bibelgruppa om kvelden.
Det er tydelig at tradisjonen her ikkje stemmer med det som Bibelen lærer oss om døden.
Her trur folk at når ein person døyr så tar sjela ut på ei reis, der dei aller fleste vil nå himmelen til slutt, men først etter å ha lidd i Skjærsilden i kortare eller lenger tid.
Tradisjonen her er å be for sjela til avdøde, slik at tida i skjærsilden skal bli forkorta.
I tillegg til det, så lager dei mat til sjela, som dei set fram. Dette er for at sjela ikkje skal koma tilbake å plaga dei.

I går var Robert og eg ein tur på gravplassen, og der var det fullt av folk. Alle gravene blir pynta med kransar og blomster. Det er jo fint å minnas den avdøde.
Men her ser me både prestar og lekfolk som står ved gravene og ber for sjelene. I tillegg ser me mat som er satt fram, og grupper som speler musikk.

Tenk om folket her kunne få sjå det som Bibelen lærer oss, at den som har Sønnen har livet. Og når me dør, er det for seint å bli frelst.

mandag, november 02, 2009

Eit par Boliviaturar

Bak muren i bakgrunne er CLET og SETELA i Sucre

For ca ein månad sidan, fekk eg muligheten til å ha ei lita møteveka i Bolivia. Det var kjekt for ein gammal emmisær. Eg var på SETELA i Sucre, og hadde møter frå tysdag til fredag. Det var kjekt å bli litt kjent med studentane frå Peru, Bolivia og Ecuador som snart er ferdige med 3-års teologisk utdanning. Det var åpent og godt å tala.
Eg fekk bu hos familien Eggebø, og der hadde eg det godt. Kjekt å bli kjent med dokke, store og mindre!
På ferieplassen i Cochabamba
Verden største Kristus-statueNattbuss

Den 21.oktober begynte den store folkevandringen. Etter eit par dagar med møter og strategi-tenking i Arequipa, satte heile misjonærflokken i Peru seg i bevegelse mot Bolivia. Første stopp var Juliaca, der alle vart innlosjert etter alle kunstens reglar. Neste morgon var det tidlig opp, og på tidenes busstur. Me starta frå Juliaca 7 om morgonen, og var framme i Cochabamba midnatt. Det var som ei Norges-reis, men humøret var strålande, og me var på ein koseleg plass.

Me fekk møta misjonærane i Bolivia, og ein del av oss sat ein del timar i styremøter. Skulen hadde opplegg, og nokre kosa seg med ungane og i byen.

Det var ein flott tur, på heimveien tok me nattbuss til La Paz, og var ein dag i La Paz før me reiste heim. Og då var me veldig klar for ein kvardag.

tirsdag, oktober 27, 2009

Misti

Dette fjellet har me sett på i årevis. Nå var det på tide å gå.Bilde av Misti i august,nå er det ikkje snø


Den siste tida har det vore mykje reising. Me har vore ein tur i Tacna, der me traff mange venner frå tida då me budde der(00-01). Det var fine dagar.

Då me kom opp til Arequipa igjen, var det tid for fjelltur. David, Peter og eg hadde planlagt å prøva å koma opp på vulkanen Misti. Det hadde Robert og sønner, to brødre av Randi som var på besøk, og Erlend og. Me hadde og spurt ein som hadde gått før(Roberto) om å vera med oss.

Me vart henta av guidane våre fredag kl 8, så køyrde me eit stykke oppover. Der veien slutta var det på med sekkene, og ta beina fatt. Me steig ca 1000 m på 6 timar, og det var nok med sekken lasta med mat, drikke, klær og sovepose. Men me kom godt fram til leirplassen, me fin utsikt utover Arequipa. Telta vart satt opp, og me fekk middag som besto av spaghetti, kethup og ein dæsj tunfisk.

Når sola gjekk ned, var det ikkje lenge før me låg i soveposen.

Ca 2.30 vart me vekka til ein heller tynn frukost, fint brød med syltetøy, og ein kopp te. Me tok på oss ein lettare sekk, og tok fatt på dei siste 1400 metrane mot toppen av Misti. Nokre sleit litt med høyden, men 8 av 10 nådde toppen.

Det mest imponerande var at alle gutane klarte å koma seg opp. Dei siste bakkane vart det behov for ein del pausar, men me kom oss opp på 5825 m.o.h.

Det var flott å stå der oppe, å sjå ned på Arequipa, og sjå ned i krateret på vulkanen.

Tilbaketuren gjekk så det susa, det var nesten som å stå på ski nedover den lause sanden.

Sjå meir om Misti tur på bloggane til Mulelid og Erlend og Elise.

Etter Misti-turen hadde me ein liten konferanse før me reiste til Bolivia, men det gidd eg ikkje skriva meir om nå.








Yes, me nådde toppen!


mandag, oktober 19, 2009

Jubilant

Slik ser eg ut som 40-åring!

Erlend og Robert i storslag
Mykje snadder
Besøk frå Norge og Cusco, i tillegg til Juliaca-folket
Me grilla i hagen

Nå har det vore bloggtørke ei stund, men det har skjedd mykje kjekt. Eg skal prøva å blogga litt jevnt og trutt om forskjellig kjekt me har opplevd i det sista.
Ein stor begivenhet har blitt forbigått i stillhet. Eg har blitt 40!
Dagen vart feira litt før dagen saman med Juliaca-gjengen pluss besøk frå Norge. Me grilla både lenge og vel, og så hadde me kaffi og saftige kaker som var frakta heilt frå Arequipa for anledningen.
Dagen før dagen fekk eg beskjed av Brith-Jorunn at eg måtte vera klar kl 13, og då tok hu meg med på eit fint hotel i Puno, der me kosa oss med god mat, spa og tur.
Me kom heim til ungane til middag, då var det pakkar og kos, og så hadde me pizza til kvelds. Jubilanten var storarta fornøgd med feiringa, og er i sitt livs form(sjå blogginnlegg som kjem snart)Utsikt frå hotell-rommet Kaka til frukost!

mandag, september 28, 2009

Fullt hus i Azangaro



Dette vart ein gledens dag. Me har vore over eit år i Azangaro, og det har ikkje vore mange som har kome på møtene me har hatt kl 10. Men nokre har alltid kome.
Ei stund har me tenkt på å prøva med ettermiddagsmøte, sidan det er torgdag på søndagane og mange er svært opptatt med kjøp og salg om morgonen.
I dag begynte me med møte kl 15.30, og kyrkja vart full av barn og vaksne. Me hadde med oss eit par ungdommar som hadde dukketeater, og som hjalp oss med musikken.
Det var så utrulig kjekt å sjå at kyrkja vart full. Hu dama som me leiger hos, gjekk å henta ein ekstra benk, slik at alle skulle få sitja.
Nå håper me og be om at dei som kom i dag, vil koma igjen, og at Guds Ord kan få gjera sin gjerning i hjertene deira.

Mika syntes møte drog ut, og fann ein triciclo han kunne setta seg i

onsdag, september 23, 2009

Leik, moro, knall og fall


Solveig og Mika har mykje moro saman. Noko som er populært er å sjå seg sjølv i speilet, og synga eller gjer grimaser.

Etter middag tar ofte Juanan dei med til skulen der dei leiker ute, med dissa, rutsjebane og vipper.
I dag var det kappspringing på eit fortau, og Mika var litt uheldig. Han datt og kutta handa si på ei blikkplata. Me måtte ennå ein gang til stam-sjukehuset vårt, og han måtte sy tre sting.

mandag, september 14, 2009

Skulen i Juliaca

Les om livet på den norske skulen i Juliaca på Mulelid sin blogg. Klikk her.

søndag, september 13, 2009

Lampa




I dag tok heile Juliaca-gjengen seg ein tur til Lampa. Då me kom fram, tenkte me å sjå den gamle kyrkja der, men den åpna ikkje før 14.30. Då tok me turen ned til elva, og hadde kaffi og nista der. Nokre damer hadde trøbåtar det gjekk an å leiga, og me tok oss ein liten tur på elva i dei.
Så var det tid for å sjå kyrkja. Den var ferdig i 1685, og bygd på ein plass som var ein hellig plass for folk i Ccolla-kulturen(pre-inca). Fleire ting i kyrkja var kome frå Roma. Me var nede i nokre katakomber, der det var ein del hodeskallar. Folk ofrer til dei for å få kontakt med dei døde.
Til slutt kom me til eit slags gravkammer, der det var ein mengde hodeskallar og ein heil del komplette skjelett. Noko spesielt, og ganske ekkelt, som Silas sa.
På vei heim var me innom ein liten innsjø, og såg på flamingoar og åt litt snadder. Ein fin tur.