torsdag, juli 31, 2008
Huset på prærien
På mandag var me invitert ut til nokre misjonærar som bur utanfor byen her. Kona er frå Tyskland og mannen frå USA. Dei har tre barn, og driv ein leirplass/kurssenter. Det bur og ei enslig dama der, og dei skal ha tre ettåringar dette året, som lærerar og til å hjelpa til på leirplassen og i kyrkja dei har i Juliaca. Det var koselig å vera saman med dei. Sidan det var Peru sin nasjonaldag, leika ungane med kinaputtar, og me vaksne med rakettar.
Der dei bur er det ikkje strøm, men dei har nokre solcellepanel slik at dei har lys nokre timar om kvelden. Når det er arrangement der bruker dei og eit aggregat. Dei må inn til byen for å handla, og handler to ganger i veka. Litt annleis enn livet vårt. Dei har heller ikkje ein bestemt periode dei er ute for. Dei blir der til Gud kaller dei til ein annan plass.
lørdag, juli 26, 2008
Sjuke barn og skamslått kåna
Denne veka har det skjedd litt av kvart. Brith-Jorunn og eg tok oss ein fjelltur ein dag, og på vei ned frå ein topp låg hu plutselig flat på bakken. Hu fekk ein liten idrettsskade, sjølv om eg ikkje syntes det var noko fall å snakka om, så prøvte eg å trøsta litt.
Som om ikkje dette var nok, så har både Solveig og Mika blitt sjuke, og er varme i hovudet og korte i lunta. Dei et lite og søv mykje.
fredag, juli 25, 2008
Mika
Det er ein familietradisjon å ha sans for hattar
Kan eg få ein kjeks?
Tusen takk!
Det er kjekt med gryter!
Det har gått lang tid der eg ikkje har fått lagt ut bilder, så nå må eg ta igjen det forsømte. Her er nokre av Mika.
mandag, juli 21, 2008
Ny bil
Som ein del av dykk veit, så synes eg at det er kjekt med bilar. Og eg synes det er kjekt å prøva litt forskjellige kjøretøy. Denne månaden har eg disponert den nyaste bilen misjonen har. Ein Toyota Fortuner firhjulstrekkar. Det er ein flott bil. Sjølv om den Landcruiseren me har hatt til nå, er litt meir traktor, så trur eg at eg skal koma fram dei fleste plasser med denne og.
Sist helg var eg i Moho, det er der det er dårligast vei. Eg kjende eg dunka nedi av og til, men ellers fungerte den glimrande.
På vei heim frå Moho, låg eg bak ein lastebil på ei lang sletta. Eg la meg ut og ga gass for å koma raskt forbi. Då seier ein eg hadde med meg i bilen: Hål. Eg bremser det eg kan og svinger inn i min egen kjørebane. Det smell og me hopper i stolane. Når eg stopper og ser på hålet, så har dei grove ei grøft på ein meter over halve veien, og det var rett før eg sette nasen nedi den.
Bilen såg heldigvis like heil ut! Når eg kom heim såg eg at den hadde fått ei skrapa under støtfangaren og ein trøkk under stigbrettet, men det kunne vore mykje verre!