lørdag, februar 27, 2010
Tsunamivarsel
fredag, februar 19, 2010
søndag, februar 14, 2010
På husmøte

På torsdag var eg på besøk hos ein familie som bur på landsbygda utanfor Azangaro. Dei har kome i kyrkja vår nokre månadar nå, og ønska besøk. Eg reiste saman med den nye pastoren og den gamle pastoren i Azangaro.
På vei ut til familien me skulle besøka, såg me at himmelen var mørk, og det såg ut som det skulle koma regn. Og utover heile sletta brann dei bål. Eg spurde pastorane kvifor alle brann bål. Og då fekk eg læra noko nytt om kva folk trur her. Dei trur at røyken verner dei mot hagl. På denne tida av året kan ei haglbyga ødelegga mykje av avlingen.
Me kom fram til familien me skulle besøka akkurat når regnet kom. Eg syntes eg såg nokre hagl og, men det var ikkje mykje..

Familien som me besøkte hadde bedt inn slekt og naboar, så etter kvart var me ca 20 personar samla. Først fekk me servert ei suppa med kjøt, poteter og svart chuño(frysetørka potet).
Så var det møtetid, og pastorane spela mandolin og trekkspel til sangane. Me som var på besøk, vart invitert til å dela noko frå Bibelen, og me sa litt kvar. Ein lyttande flokk, fleire av dei som var der har ikkje vore på noko evangelisk møte før.
Når me skulle slutta av møtet, ville familien som me besøkte at me skulle be for dei. Dei fann eit teppe som dei la på jordgolvet, og så la dei seg på kne på det. Dei sa at dei ville overgi seg til Gud. Det var eit fint vitnesbyrd, og kjekt å få vera med på.
Be gjerne for denne nye familien, at dei kan bli bevart og grunnfesta i trua på Jesus.
torsdag, februar 11, 2010
onsdag, februar 10, 2010
Flott tur








På laurdag arrangerte ungdommane i "Luteranos al toque" tur til ei strand ved Titicacsjøen(ca ein times køyring frå Juliaca)
Me begynte dagen med å ta oss ein fjelltur for å få oversikt over området. Flott natur. Så var det ned på stranda, der dei tøffaste tok seg eit bad. Det var og mulighet for å ta seg ein kort tur på hesteryggen.
Ungdommane ordna organiseringa av turen heilt sjølv, både transport og mat hadde dei ordna med.
søndag, februar 07, 2010
Firhjulstrekk er oppskrytt
Til venstre påtroppande pastor Lucas, til høgre avtroppande pastor Sebastian
På besøk hos Quintin og Julia, mens bilen sto bom fast
Full stopp, sjølv med firhjulstrekk
I går var eg ein tur til Azangaro. Me reiste og besøkte nokre av dei som kjem i kyrkja vår for å presentera den nye pastoren som skal arbeida der frå nå av.
Det er regntid, og det har kome mykje regn i det sista. Me såg at det hadde øydelagt avlinga for mange, åkrane hadde blitt oversvømt.
Me skulle besøka ein gard nokre kilometer utforbi Azangaro, og når me kom fram dit, svingte me av veien osg skulle køyra over ei grassletta bort til husa på garden. Men plutselig kjente eg at her var det mjukare enne eg hadde trudd, og plutselig sto eg fast. Eg kobla inn firhjulstrekken, men det hjalp ikkje. Me sto fast!
Me gjekk frå bilen og bort til husa på garden, og helste på vennene våre der, hadde ein presentasjon av den nye pastoren og ein andakt.
Så var det å finna spade, eit par pålar og ein del småkvister. Og ved hjelp av det kom me oss ut av sorpe-holet. Må innrømma at eg var litt nervøs, men det gjekk bra.
Ver gjerne med å be for Lucas, som skal ha ansvar for kyrkja i Azangaro nå. Det går veldig opp og ned i arbeidet der, me skulle så gjerna hatt ein litt større kjerne med folk som kom, og som kunne vera med å bera arbeidet der.
Dette var ein potetåker før elva gjekk over sine bredder
torsdag, januar 21, 2010
Glede over ungdommen
Etter ferien me hadde i Norge sist sommar, var me litt skuffa over ungdomsgruppa me har vore med i. Me håpa at dei kunne ta ansvar og driva den sjølv om me ikkje var der. Men når me kom tilbake kom det berre nokre få, og me måtte bygga den opp igjen nesten frå botn.
Nå i forbindelse med juleferien var me og vekke frå Juliaca ca 1 mnd, og me var spente på korleis dei unge hadde klart seg i den perioden. Og det var som eit under å koma tilbake. Brith-Jorunn var med sist veka, det var over 20 ungdommar og dei tok ansvar for heile møtet, og hadde ordna med brød og kaffivatn.
I kveld fekk eg vera med dei, og det kom mellom 20 og 30 ungdommar i dag og. Dei leda, ordna med brød og kaffi, ein hadde vitnesbyrd, ein spela gitar og dei planla utflukt heilt på eigen hand.
Noko anna som var utrulig kjekt, var at det var 3 som var heilt nye i dag. Dei som går i ungdomsgruppa ”Luteranos al toq” har nød for vennene sine og tar dei med seg.
Når me hadde bønnestund, var det to jenter som ba om forbønn for kvar si veninna som dei vil prøva å få med seg neste veka.
Me har ikkje så mange månadane igjen her i Juliaca, og ein av bekymringane våre har vore korleis det skal gå med denne ungdomsgruppa. Nå ser det ut til at Gud har høyrt våre bønner og at dei tar ansvar.
fredag, januar 15, 2010
Bilder




Når me skulle ta bilde til julehelsinga vår, måtte det ein del forsøk til før det vart sånn nokonlunde. Men dei mislykka bildene er nå litt festlige dei og. Og her er det mulig å sjå at nokon har fokus midt i kaoset:)
Må og ha med eit par bilder til av søskenbarna som kosa seg i saman i juleferien.
Ellers er me tilbake i Juliaca, og det har vore ein del problemer i forbindelse med skulen Martin Lutero. Ver gjerne med å be om at det kan løysa seg på ein god måte.
På bibelskulen er det 15 unge som studerer Bibelen. Eg skal undervisa der neste veka.
lørdag, januar 02, 2010
Ferie i Ecuador
Nå er me på vei til Peru igjen, etter to flotte veker i Ecuador. Både julafta og nyttårsafta var det middag i hagen, mesterlig tilberedt av Knut Harald. I romjula var me nokre dagar i Manta, og kosa oss ved bassenget og på stranda. Når me kom tilbake til Guayaquil var me med Knut Harald og besøkte D-Miro(mikrokreditt), og nokre av lånekundene deira. Flott å sjå korleis folk som ikkje ville fått lån andre plasser, skaper seg eit levebrød med hjelp frå D-Miro.
Me var og på eit utkikspunkt i sentrum, og fekk sjå Guayaquil ”buy night”, og me var i ein park og såg masse iguanar, festlige dyr. Ellers var det bading og leiking i nærområdet, og eit par tenniskampar. Ungane fant tonen og kosa seg saman.
Nå sit me på flyplassen i Guayaquil. På vei inn hit vart Silas stoppa i tollen, han hadde med seg eit par brukte rakettar:)

torsdag, desember 24, 2009
God Jul
Frå hotellet me budde på
På stranda i Montañitas
Silas koser seg i badeland
Nå er me i Guayaquil i Ecuador, og koser oss saman med familien Hovda Dobbe. Me kom på laurdag, og då var det overkya og 28 grader. Viss ikkje air-condition anlegget er i gang, svetter me viss me vifter med øyrene.
På søndag reiste me til Punta Blanca ved kysten, og låg på eit koselig hotell. Me var i eit badeland, og ungane kosa seg med vannleik frå me kom til me gjekk.
Me var og ein tur til ein surfe-by som heiter Montañitas, der åt me litt, var ein tur på stranda, og åt ein is så fort me kunne(den smelta mellom hendene på oss).
I dag har me vore og sett på eit par skular som Inger Lise besøker i jobben sin. Enkle forhold, med bambus-bygg, men me fekk og sjå nokre nye klasserom bygd i murstein. Flott å sjå at desse fattige områda i utkanten av byen får hjelp til skulebygg og skulegang.
I morgon er det juleafta, og me skal på gudsteneste på Casa Alianza saman med ein del andre norske her i byen, så er det ribba og julekveld heima etterpå.
Me ønsker alle våre trufaste leserar ei velsigna jul, og eit Godt Nytt År!
søndag, desember 20, 2009
Ecuador
Her er ein del av Guayaquil som me ikkje har sett ennå:)Då har me kome til Ecuador. Her er det varmt nok når det er overskya, så me håper på lite blå himmel:) Nå tar me oss eit par dagar ved stranda for å få fart på julesteminingen. Les i avisa at det er snøkaos i Rogaland. Høyres litt koselig ut, men eg skal klara meg utan snø ei stund til.
Ellers så har eg fått nytt fotoapparat, så når eg får tatt nokre bilder, kan de få vera med å vurdera om det er bra!
Ha ei strålande førjuls-tid i sol eller snø.
fredag, desember 18, 2009
Juleavslutning

Til alle mine trufaste leserar vil eg beklaga at det går litt tid mellom blogginnlegga. Litt av forklaringen er at eg i skrivande stund ikkje har eit foto-apparat. Og uten bilder kan det bli noko tørt å bare lesa mine spredte tankar.(men eg fant eit fint illustrasjonsbilde til denne saken:)
Men eg har skrive eit stykke som står på nlm.no, med bilde det kan dokke lesa her
Me har vore i Arequipa nokre dagar, og i ettermiddag hadde me juleavslutning på skulen. Der var det mange flotte innslag, både sang og musikk, og forskjellige opptrinn.
Me hadde graut og mandel, juletregang og ein episode av Jul i Svingen før me tok kveld.
I morgon begynner me på reisa til Ecuador, der me skal feira jul og nyttår.
onsdag, desember 02, 2009
Dramatisk tur til Bolivia
Sist veka var eg i Bolivia for å vera med på avslutninga til SETELA(3-årig teologisk seminar) Då eg kom til La Paz, skulle eg ta ein taxi ned til sentrum for å finna eit hotell. Ein av dei som var med meg i bilen frå grensa, skulle og ned til byen, så han sette seg inn i same taxien. Så kom det ei dama og sette seg inn, så eg tenkte at det var ein fellestaxi.
På vei ned mot byen vart me stoppa av ein mann, som sette seg inn framme, han presenterte seg som turist-politi og viste eit ID-kort. Det var kontroll, sa han, for det kom inn mykje narkotika og falske penger over grensa. Han sjekka først han andre som var med, såg i sekken hans, lukta på ting og penger. Så var det min tur, han sjekka sekken grundig. Etter han var ferdig med bagasjen, spurde han etter kortet til han andre som var i bilen. Han ringte til ein sentral som skulle sjekka at kortet ikkje var falskt. Han ba om koden, og fekk den. Så var det mitt kort. Eg sa at eg ville ikkje gi vekk koden min. Det var heilt nødvendig for å sjekka at det ikkje var falskt, sa politien. Nei, den ville eg ikkje gi frå meg. Dei andre som sat på sa: bare gi han den. Brith-Jorunn har sagt at dette får eg ikkje sei høgt, men viss du kan holda på ein hemmelighet, eg ga han koden til kortet mitt.
Etter det sa han at han ville sjekka kofferten min, og sjåføren tok den ut. Eg tok med sekken min og gjekk ut på fortauet. Og då eg hadde kome meg vel ut av taxien, forsvant den plutselig i ein veldig fart. Då kom eg til å tenka på at eg kanskje var blitt lurt, og når eg sjekka lommeboka og sekken min, var eg blitt lurt for det meste eg hadde med meg. Kontanter, kort, kamera og MP3-spelar var som sunke i jorda.
Eg sto igjen som ein tulling, og gjekk nedover og kjefta på meg sjølv, ”kvifor ga eg frå meg koden??”
Eg stoppa ein taxi, og fortalte han situasjonen, og han køyrde meg gratis ned til det ekte turist-politiet.
Eg fekk ringt å sperra kortet mitt, men så var det korleis eg skulle finna ein plass å bu utan penger og kort. Eg var på nettet og fann eit tlf. nr til Fam Vik, som eg kjenner frå sist periode i Peru. Heldigvis var dei heima, og eg fekk både kvelds og seng hos dei. Tusen takk!
Neste dag reiste eg til Sucre, og fekk bu hos familien Eggebø. Me var ute og åt på ein flott plass med utsikt utover byen, og etterpå var me oppe ved ei svart Kristus-statue. Der ofrer folk mykje forskjellig.
Eg var sensor for ein av studentane på ei oppgave han hadde skrive om menneskeverd.
På laurdag var det avslutnings-seremoni for SETELA. Studentane hadde på seg kapper og hattar, og fekk utdelt vitnemål og ei bok med alle oppgavene dei hadde skrive. Les meir om dette her.
Etterpå var det festmiddag og mange forskjellige helsingar og innslag. Forsto på sudentane at dei var veldig takknemlige til kyrkjene sine og til misjonen for at dei hadde fått muligheten til å studera og forbereda seg til teneste.
Når me avslutta festmiddagen utpå kvelden, vart det forslått at me måtte ha ein fotballkamp etterpå. Så då vart det natt-fotball til ca kl 01.
Ein utrulig fin gjeng dei som har gått på SETELA. Ver med å be om at dei kan få vera vitner for Jesus når dei kjem tilbake til sine heimplasser i Peru, Bolivia og Ecuador.
Av ein eller annan grunn har eg ingen bilder å illustrera dette innlegget med.




